Vintertid er ventetid

Vintermånedene er en mental utfordring. Fluestanga er støvete. Selv sjøen er islagt.
Sandebukta i issmelting er som en våt drøm. Værvarslinga tilsier at drømmen ikke er realiserbar i på kort sikt.
Fredag er det sesongplanmøte for tjuvfiske.com. Da er det ikke nok med gamle bilder.
Tro om vi finner en usett tørrfluefilm til trøst. Det er like effektivt å se nye tørrfluefilmer som å drikke seg sveiseblindfull for å døyve kjærlighetssorg. Klart det hjelper, er minst like bra som å tisse i buksa for å få opp varmen i 20 iskalde vintergrader…
(via iPhone, testartikkel. Ps! Foto fra Sandebukta 2009)

Hva er det med svenskene?

Uforglemmelig på tv, for oss som vokste opp med svenskeantenne og som hadde foreldre som synes det var kult, selv om ordet kul ikke fantes på norsk, egentlig, den gang, men som hadde en slags hang til å se litt på svensk tv hver dag, og disse klippene viser kanskje hvorfor.

Denne er også ganske fornøyelig:

Tror jaggu jeg tar med denne også, selv om den nok ikke er fra den tiden hvor mine foreldre, altså min far, var kanalsjef… og selv om jeg ikke har sett det selv på TV, men først på YouTube… viser på en måte at svensk-tv fortsatt har et bra potensial… (hehe):

Alt om Apple iPad

Hvor genial er egentlig Apples iPad? Hvor genial vil den være om halvannet år?

 

Javisst er det humor, men også iblandet litt alvor. Manglene er åpenbare. Samtidig har vi alle i friskt minne den helt rå utviklingen Apple produserte med iPhonen. Vi aner nok hvor det bærer. Det er bare å våkne.

Dagbladets Jan Omdal har skrevet innsiktsfult om iPad.  Nesten hele Medie-Norge har ment, mener og kommer til å mene mye om iPad. 

Den er kommet for å bli, og den kommer til å ha en iPhone-utvikling. Den blir altså kanskje “noe alle må ha” og vi må nok, flere av oss, mene lure ting om den og legge opp strategier som hensyn tar den… over noe tid.

Voluspaa leverte på metallnatta

Voluspaa inviterte til releaseparty. Bandet leverte. Åsa-albumet er Konge. CDene var dessverre forsinka, så vi må vente på albumet til over helga, men konserten var en bra opplevelse.

Klippet over er fra bandets konsert på Glassheim. Våre udødelige forfedre satt bedre på Alfred natt til i dag, og sitter nok enda bedre på albumet.

Bare å glede seg.  Takk for en perfekt konsertopplevelse.

I all evighet

 Ken Folletts I all evighet burde jeg lest da den kom ut. Den har samlet støv siden 2008. Heldigvis tok jeg den fram på nyåret.

Det er en lang mental vei fra Nålen eller Natt over havet til “I all evighet”. Utrolig at det er samme penneholder bak disse tittlene.

Et gigantisk verk fra 1300-tallet på 1100 store sider. Jeg gjorde bare en feil. “I all evighet” er en sånn bok du bør ta fram i ferien. Den fortjener, som mange andre bøker, å bli lest i romslige tidsbolker, ikke litt nå og da. Min lesning har vært i rykk og napp. Det gir ikke den beste opplevelsen, men duverden for en bok.

En imponerende fortelling om kjærlighet, ambisjoner, grådighet, svartedauen, krig, drap og hevn, klassereise og middelalderkirkens sterke plass i det britiske samfunnet på 1300-tallet.

Vil du lese en skikkelig anmeldelse, av en som har gjort jobben grundig, bør du lese bokbloggen leserglede,  eventuelt anmeldelsen i Dagbladet.

Følg Buskerudbenken på dt.no

Gjør Stortingspolitikerne jobben sin? Sjekk dem løpende på dt.no. Vi har etablert tjenesten Buskerudbenken på dt.no. Den gir deg løpende og total oversikt over  innsatsen til Stortingspolitikerne fra Buskerud.

Etter 120 dager viser tjenesten at Buskerudbenken har stilt fire forslag. Gjennomsnittet for fylkene er ti. Alle forslagene fra Buskerud er stilt av Anders B. Werp. Vi gir ikke bare oversikten i antall, men hele spørsmålet, statsrådens svar og eventuelt andre som har tatt ordet i samme sak, er gjengitt stenografisk.

Hører du en politiker si at “det og det” har jeg tatt opp på Stortinget, kan du med ett eneste tasteklikk på dt.no sjekke om hun virkelig har gjort det, og om hun formulerte spørsmålet sitt, og svaret hun fikk, slik hun selv forteller. Innholdet i referatet på dt.no er hentet rett fra stenografene på tinget. Fasiten ligger med andre ord på dt.no.

Gjennom Buskerudbenken ser du også hvor aktive politikerne er i mediene. Torgeir Mikaelsen har for eksempel vært i mediene 145 ganger  siden Stortinget ble satt for 120 dager siden.  I samme periode har Per Olaf Lundteigen vært i mediene 188 ganger. Kildene er riksmediene, inkludert byråene, og alle nettavisene i Buskerud. Du får med andre ord en god oversikt. Buskerudbenken er det perfekte oppslagsverket for å følge med.

For oss i dt.no er det i tillegg et grunnlag for å lage egne journalistiske saker. Buskerudbenken, slik den fremstår i dag, er ikke en betaversjon, men den kan utvikles videre. Fortell oss hva du savner, og gi oss innspill på hvordan du mener tjenesten kan bli enda bedre.

Årets tulling-prisen

Hvor blåøyd er du for å kline til på denne? Står Freed Huismann bak en seriøs kåring av årets tulling?  Slår du til på sånne mailer er det litt vrient å føle sympati.

Slik er dagens “tulling-mail”:

SITAT:

Din Haster Krev Response,
Mitt navn er Freed Huisman, jeg jobber med Finance Monetary revisjon Unit her i theNetherlands, er vi ansvarlig for revisjon forieng kontoinnehavere i alle forskjellige banker her i Nederland. Jeg fant din e-postadresse gjennom min countrie internasjonale Web katalog.
Under vår siste årlige inspeksjoner av alle diverse bankkonti her i theNetherlands, fant min avdeling en sovende konto med en enorm sum of US $ 6,500,000.00 (seks millioner fem hundre tusen amerikanske dollar) som ble
avsatt av en sen Mr.Jerry R. Williams en britisk statsborger.
Fra min undersøkelse fant jeg ut at den avdøde Jerry R. Williams har ingen begunstiget eller pårørende til å kreve disse
Funds. (US $ 6,500,000.00) og til lov av landet mitt her i Nederland når kontoen er stille i mer enn
åtte 8 år myndighet har enhver tendens til å confisticate kontoen, ville jeg forklare bedre for deg på telefonen på samtalen ved å høre fra deg som jeg venter å høre fra deg snart.
Vennlige skrive meg direkte med dine kontakter på min private email: huismanfreed@aim.com
Med vennlig hilsen,
Freed Huisman

SITAT SLUTT

Drømmeforhold i marka

Drammensmarka er som en vinternattsdrøm. Det er hvitt, tørt, stille, fredelig og perfekt oppkjørte løyper.

Det gjelder å få på smurning som noenlunde treffer. Sjøl valgte jeg blått som dekket fra minus en til minus syv. Det var minus tre på Landfall. Skiene satt perfekt.

@emodal, eller Erik Modal, valgte samme smurning. Ikke dumt. Vi hadde gode ski. Godt feste. Bra glid.

Dimen bryr seg mindre om hva vi smører med, men ellevill kastet han seg ut i løypene.

Løssnø er morsomt for fuglehunder.

Lar seg ikke stoppe…

@emodal tok en pause i bakken.

Steinkjerringa er litt nedsnødd.

… men like blid

Tverken er alltid et hyggelig syn.

Formålet med turen: fikse dette kameraet, som ligger ute på dt.no

…og viser sånne bilder (om du ikke klikket på lenke over og fant originalen på dt.no)

Skiløperne synes denne er kjekk:

Dimen er mindre opptatt av temperaturer og sånt

…og om du fortsatt lurer, sånn er løypestandarden,

..og sånn

Dermed gjenstår vel bare et siste glimt av en glad Dimen.

God tur: vinterparadiset venter.

Bloggen jeg vil lese

“Jag småskrattar”, skrev McDonalds-sjefen på Facebook om jenta han ga sparken Driftssjefen på McDonalds i Ørebro i Sverige, sparket jenta for å ha blogget om arbeidsplassen. Svenske nettmedier har bredt omtalt saken. Driftssjefen klinte til på Facebook.

“”Precis sagt upp en tjej som bloggade riktigt illa om sin arbetsplats … inte helt smart att hitta på massor bara för att polarna skall få sig ett skratt … men nu småskrattar jag i vilket fall … =0))”, siterer SvD.

Fagforeningen, arbeidsgiverforeningen og McDonalds-eieren av den ikke akkurat forbilledlig ledede Ørebro-restauranten, kritiserer alle driftssjefen. Han beholder likevel jobben.

Jenta han ga avskjed på grått papir, er ikke intervjuet av noen. Ingen svenske medier har lenket til hennes blogg. Svenske bloggere etterlyser nettadressen. Jeg gjør det samme. Hva skrev hun? Skrev hun om svettelukten til driftssjefen, skrev hun om sexsuelle trakaserier, skrev hun om at ansatte spyttet på maten, skrev hun om elendige lønnsforhold, eller tullet hun litt bare. Skrev hun humoristisk, infamnt, usant, eller avslørte hun kritikkverdige forhold?

Jeg skulle gjerne lest bloggen hennes. Det er rart at ingen svenske medier har lenket til bloggen hennes. Det er også rart at alle kaster seg over nyheten, men ingen har snakket med jenta. Heller ikke drftssjefen har jeg sett uttalt seg. Det bygger ikke tillit. Samtidig er det sånn at McDonalds, i alle fall i Sverige, altså sparker ut ansatte som skriver “ikke udelt positivt” om arbeidsplassen sin.

Det er ikke smart å “ikke overholde lojalitetsplikten”. Den binder alle ansatte, men å gi sparken og skjelle ut sparkede på Facebook,  blir for dumt. Ikke perfekt håndtert av McDonalds. 

Vil du lese saken i svenske nettmedier, og samtidig finne fram til en del blogginnlegg som er linket til nettavisene, kan du f.eks se på Aftonbladet,  Svenska Dagbladet,   Nerikes Allehanda  eller for eksempel  SVT,  og samtidig få tilgang til en rekke blogger om saken.

Ritualdrap på Bråtan

Årets første ritualdrap er gjennomført. Juletreet er drept med saks og sag. Pynten er redda. Gulvet er vaska. Det er klart for resten av vinteren.

Nytt juletre kjøpes rituelt inn i desember. Det er alltid like morsomt å pynte treet. Plasseringen er gitt etter det første året i ny bolig. Årets tre ble derfor plassert på plassen sin uten at jeg trengte å forbruke en eneste kalori på å tenke ut hvor det hørte hjemme i stua.

 

Få pakker. Ja. Kun de jeg skal gi bort som er plassert. Senere kom det mange flere. Heldigvis. Men først ett bilde til; jeg er jo ganske grisefornøyd med treet, så da så:

Og så en aldri så liten juledetalj, sånn at dette blogginnlegget blir litt hyggeligere.

Men etter som dagene går, så dør treet bittelitt for hver dag. I dag så det sånn ut:

Og da er det faktisk ikke mulig å ikke se at treet lider. Da  er tiden inne for barmhjertighetsdrap.

I juletredrapstradisjonen starter alltid barbariet, etter fjerning av lys og pynt, med brutal avkutting av grenene lengst oppe på treet.

Hmmm… til syvende og sist er det ganske barbert.

Såkalt nakentre, kanskje i slektskap med nakenhund?

…og her er resten av treet. Klart for destruksjon.

Og til sammen ser nå treet slik ut:

Sånn er livssyklusen til et veldig suksessrikt juletre. Dyrkeren pleier det, hugger det, selger det, slik at treet kan få sin rettmessige plass i godstuene til folk, bli beundret og snakket om, før en brutalist gjennomfører barmhjertighetsdrap, evenuelt det årlige seriedrapet, for så å kaste det på dør. Bare de aller heldisgste trærne brennes og får enda mer ros fra kjøperne for varmen og hyggen det skaper. Resten blir rett og slett destruert som ledd i den kommunale søppelprosessen.